Enkelt spørsmål, så sykt vanskelig svar. I løpet av de to siste månedene jeg dette spørsmålet blitt hengende i luften. Ubesvart. Hjernen har jobbet natt og dag. Stadig vekk har det dukket opp ideer og tanker. Det har vært mange ulike kriterier. Nok en gang forsøkte jeg å gå systematisk til verks. Jeg måtte definere hva som var viktig for navnevalget. En liste ble laget:
Bør være lett å uttale, både på norsk og engelsk
Bør være “vanskelig” å stave feil
Bør ikke være for langt, helst maks tre-fire stavelser
Bør ikke være et navn som “alle” andre har
Definitivt ikke et navn som andre med blogg/instagram har
Bør ikke høres fjollete ut dersom det må sendes nødsignal
Bør ikke være støtende i fremmede kulturer
Bør ha en fin betydning/mening som kan assosieres med båt og mannskap
Bør fremkalle et smil når det uttales, altså gjerne inneholde bokstaven “i”
Med alle disse kriteriene begynner plutselig antall mulige valg å begrense seg. Mange kaller båtene sine opp etter guder og gudinner, spesielt er norrøn og gresk mytologi populære. Selvfølgelig var jeg innom denne tanken også. Det ble brukt timesvis på å gå gjennom “gudelister”, lister over stjerner og galakser, kratre og fjell på månen og mars. TIl og med Atlanterhavsbunnen ble gjennomsøkt i jakten. Ei liste med call signs fra filmen TopGun var selvsagt på blokka. Polarhelter, forskere, feminister og krigere ble vurdert. Deres bedre halvdeler og assistenter var aktuelle. Og en haug med diverse mer eller mindre kleine ord-spill ble fort forkastet. Dessverre lot det perfekte navnet vente på seg.
Dagen før søknaden om registrering i de norske skipsregistrene skulle sendes inn var jeg fremdeles fullstendig i villrede. Jeg kontaktet noen gode venner med dertil gode kreative evner. En haug med gode forslag ble mottatt. Blant annet fikk jeg en liste over “Water deities”. Dette er en svært omfattende oversikt over alle mulige slags mytiske/religiøse figurer som har med vann å gjøre. Her var det definitivt mye gull. Mange av disse navnene kjente jeg fort igjen som skipsnavn etter mange år på sjøen. Helt i bunnen av artikkelen var det et forlag om ytterligere lesning om “Nadi (yoga)”. Det oppfylte forsåvidt mange av de nevnte kriteriene mine, og nysgjerrigheten ble pirret. Allerede i andre avsnitt kommer jeg over en referanse videre til "Moksha"; som der oversettes med “liberation”. Nå er vi inne på noe! Første avsnittet av denne wikipedia-artikkelen:
“Moksha (/ˈmoʊkʃə/; Sanskrit: मोक्ष, mokṣa), also called vimoksha, vimukti and mukti, is a term in Hinduism, Buddhism, Jainism and Sikhism for various forms of emancipation, enlightenment, liberation, and release. In its soteriological and eschatological senses, it refers to freedom from saṃsāra, the cycle of death and rebirth. In its epistemological and psychological senses, moksha is freedom from ignorance: self-realization, self-actualization and self-knowledge.”
Alle de forskjellige formene sjekkes grundig på internett og i skipsregistre. Det er flere fartøy som heter “Moksha”, men “Mukti” ser ikke ut til å være assosiert med verken båter eller blogger. Jeg ser en mulighet, og leser videre i artikkelen. Betydningen virker å være relativt lik i de fleste tolkningene. Jeg slår till, som man sier. Valget er tatt. Båten blir hetende SV Mukti. Ferdig snakka.
100% fornøyd blir man vel aldri, men kvelden for å ta et valg var kommet. Mukti var det beste alternativet, og ble oppført som ønsket skipsnavn i de offisielle dokumentene. De første dagene var jeg fremdeles veldig i tvil. Det føltes hardt og fremmed. Heldigvis vokste det noe på meg, og jeg bestemte meg for å lage en slags logo. Ved å bruke en font med runde kanter og samtidig legge inn et smil i begynnelsen ble uttrykket mykere. Det føltes mer riktig. I skrivende stund har det gått ei ukes tid og navnet har liksom funnet sin plass. Det fungerer greit som det det skal være. Et navn på en båt, blant hundretusenvis av andre båter. De fleste av de initielle kriteriene mine er også oppfylt. Da kan man ikke annet enn å være fornøyd.
Nedenfor finnes et selektivt klippet utvalg av sitater fra https://en.wikipedia.org/wiki/Moksha. Legg spesielt merke til de siste avsnittene.
“Moksha is derived from the root , muc, which means free, let go, release, liberate”
“Moksha has been defined not merely as absence of suffering and release … a state of knowledge, peace and bliss.”
“Deutsche sees moksha as transcendental consciousness, the perfect state of being, of self-realization, of freedom and of "realizing the whole universe as the Self"
“Moksha in Hinduism, suggests Klaus Klostermaier, implies a setting-free of hitherto fettered faculties, a removing of obstacles to an unrestricted life, permitting a person to be more truly a person in the full sense”
“Moksha in this life includes psychological liberation from adhyasa (fears besetting one's life) and avidya (ignorance or anything that is not true knowledge)”
“Many schools of Hinduism according to Daniel Ingalls, see moksha as a state of perfection.”
“…moksha is unworldly understanding, a state of bliss.”
“… refer to the state that liberates a person from all causes of sorrow and suffering.”
“… represents a state of being in ultimate reality and perfection”
“Mukti and moksha ideas, suggests J. A. B. van Buitenen, seem traceable to yogis in Hinduism, with long hair, who chose to live on the fringes of society, given to self-induced states of intoxication and ecstasy, possibly accepted as medicine-men and "sadhus" by the ancient Indian society. Moksha to these early concept developers, was the abandonment of the established order, not in favor of anarchy, but in favor of self-realization, to achieve release from this world”
“Jivanmukti is a state that transforms the nature, attributes and behaviors of an individual, claim these ancient texts of Hindu philosophy. For example, according to Naradaparivrajaka Upanishad, the liberated individual shows attributes such as:
He is not bothered by disrespect and endures cruel words, treats others with respect regardless of how others treat him;
When confronted by an angry person he does not return anger, instead replies with soft and kind words;
Even if tortured, he speaks and trusts the truth;
He does not crave for blessings or expect praise from others;
He never injures or harms any life or being (ahimsa), he is intent in the welfare of all beings
He is as comfortable being alone as in the presence of others;
He is as comfortable with a bowl, at the foot of a tree in tattered robe without help, as when he is in a mithuna (union of mendicants), grama (village) and nagara (city);
He doesn’t care about or wear ṣikha (tuft of hair on the back of head for religious reasons), nor the holy thread across his body. To him, knowledge is sikha, knowledge is the holy thread, knowledge alone is supreme. Outer appearances and rituals do not matter to him, only knowledge matters;
For him there is no invocation nor dismissal of deities, no mantra nor non-mantra, no prostrations nor worship of gods, goddess or ancestors, nothing other than knowledge of Self;
He is humble, high-spirited, of clear and steady mind, straightforward, compassionate, patient, indifferent, courageous, speaks firmly and with sweet words.
Øyvind