Søk
  • Øyvind Salvesen

Enda mer mannskap og en real tunfisk!

Vi ankommer Ibiza tidlig om morgenen. Allerede kvelden før har vi land i sikte. Det er såpass langt at vi uansett ikke vil komme frem før mørket overtar. Planen er å ligge til ankers et par dager. Når ankeret benyttes er det viktig med godt ankerfeste. Derfor pleier jeg å dykke ned for en inspeksjon så fort vi føler båten ligger der den skal. Rundt Ibiza er det mye freda sjøgress og politiet er beryktet for å følge etter seilbåter og passe på at ankre ligger på sanden. Natten kommer og vi trenger lys for sikker og lovlig ankring. Vi tar derfor ingen sjanser. Seilene reves til et minimum og vi planlegger å ankomme ved daggry.



Klokken halv åtte har endelig sola dukka opp og jeg vekkes av nattevakta. De siste dagene har Tom og Filip hatt ansvar for havneplanlegging. Det er noen alternativer til ankerplasser, og vi ender til slutt opp like utenfor ei idyllisk sandstrand. Det er vulkanske åser med frodig vegetasjon. Stranden vender mot sør, godt beskyttet for nordavinden vi har sett på værmeldingene. På stranda er det to barer, et stengt supermarked og en lang rekke med fine hoteller. Perfekt ankerplass. Dagen er noe overskyet, men det er godt og varmt når man sitter i le under sprayhooden. Etter noen dager på havet er det veldig deilig at båten ikke beveger seg så mye. Vi får tatt unna oppvasken og utbedret noen småting som har gått i stykker underveis. Både kropper og skrog får seg en god saltvannsvask. Etter en velsmakende middag går vi alle tidlig i seng.



I løpet av natten blåser det opp. Vindmåleren sier godt over 20 knop. På telefonen har jeg en alarm som lager en masse ulyd om båten flytter seg utenfor et område jeg selv definerer. Typisk er dette området et sirkel med radius tilsvarende lengden på ankerkjettingen som ligger ute. Min lugar er helt forut i båten, der ankeret er festet til båten. Når vinden tar tak, begynner også båten å bevege seg fra side til side. Hver gang båten endrer retning lager det også en del lyd i kjettingen og det merkes et lite rykk i båten. Etter episoden i Italia der vi mista båten har jeg blitt relativt oppmerksom på slike lyder og bevegelser når vi ligger på svai. Derfor ble nattesøvnen heller dårlig. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, for så fort lyset kommer er det vanskelig å sovne igjen og en lang dage (på den gode måten) venter. Sola smiler og vinden er merkbart avtagende.



Hele dagen ligger vi til ankers. Martha og Filip tar seg en velfortjent stranddag. Jeg holder fortet i båten, noe som visstnok også er påkrevd når man ankrer. Tom avløser meg og det blir tid til en fantastisk svømmetur i sjøgresset. Først når jeg kommer under vann skjønner jeg hvorfor det er fredet. Grønnfargen er påfallende sterk og det er massevis av småfisk og blekkspruter. Dessverre ser jeg også haugevis av gamle ankerfester og et virrvarr av gamle tau og bøyefester på havbunnen. Havet er i ferd med å ta tilbake det tapte, men sporene vil nok være der i hundrevis av år. Når sola begynner å krype ned over de grønnkledde åsene kommer også Martha og Filip tilbake med jolla. Denne kvelden blir noe mindre rolig, men skikkelig trivelig. Vi har nemlig fått tak i noe spansk pappvin. Når pappvinen er borte dra Tom og jeg på et aldri så lite røvertokt for å få tak i ei flaske Bailyes på en av de lokale barene. Great suksess!


Noe optimistisk er vekkerklokken satt på 0530. Planen er å seile til Ibiza by for påmønstring av nytt mannskap. Som nevnt i forrige blogginnlegg bestemte vi oss for å fylle opp båten for at nattevaktene skulle kunne bli litt kortere. Etter en del plunder i valsen avtaler vi å møte Anna og Margau i byen tidlig om morgenen for så å seile direkte videre. I samme slengen tenker vi å fylle både vann, diesel og kjøpe litt mat. Det er lavsesong og få båter. Vi ser derfor for oss at det må gå greit å ligge på dieselbrygga en times tid og få unnagjort alt. Det er tydeligvis på ingen måte greit. Vi får 15 minutter på oss. Etter et par minutter blir vi informert om at det nå gjenstår 13. Vann klarer vi oss uten ettersom de skal ha 250 kroner for omkring 150 liter. Vi forsøker å spørre om vi kan ligge et halvtime dersom vi kjøper vannet, men plutselig har vi bare 11 minutter på oss dersom vi skal ha vann også.


I grevens tid kommer Anna og Margaux i raskt temp bortover brygga. Filip og meg forlater brygga alene med det nye mannskapet i villrede på dekk. Martha og Tom akterutseiles på butikken. Vi forsøker å kadreie noen hundre meter utenfor marinaen for å kjapt kjøre inn å hente de andre, men også herfra blir vi jaget bort av en sinna spanjol på kaia. Vi forhaler inn til selve sentrum og blir liggende å vente i havnebassenget i en times tid på at resten av gjengen skal komme ombord med matvarene. Heldigvis ble vi ikke jaget helt vekk herfra, men havnepolitiet fant oss og ba oss bruke nabobygga omtrent en kilometer lenger vest. Det så ikke ut til å være rom for fortøyning, men heldigvis ble det tid til to runder med proviantering. Byen så forøvrig fantastisk vakker ut fra sjøsiden og ved en senere anledning legger jeg gjerne turen innom her.


Nå venter fire dagers seilas. Båten er full av mat. Lugarene er fulle av mennesker. Tankene er fulle av diesel. Vanntankene er halvfulle, men det skal nok gå. Dagen starter med vind rett fra siden og båten suser avgårde i 6-7 knop. Optimismen er til å føle på. Vi fantaserer allerede om gjennomsnittshastigheter til Gibraltarstredet på over 5 knop. Værmeldingen lover perfekt vær hele tiden. Dag to løyer vinden. Vi klarer såvidt 4 knop. Været er ok. Fiskelykken er heldigvis bedre. Tidlig om morgenen biter det noe stort, men vi får aldri sett hva det er. Martha og Tom, som er de mest entusiastiske fiskerne, er tydelig skuffet. Og så synes de litt synd på fisken som nå antagelig svømmer rundt med en stor sluk i leppa. Utpå ettermiddagen er det på nytt noe på kroken. Tjue minutter senere har vi dratt ombord en fisk på 12 kilo!




Vi er alle i ekstase over den fine fisken. I begynnelsen er vi ikke helt sikre på hva det er, men magefølelsen sier tunfisk. Etter litt filetering og prøvesmaking bestemmer vi oss. Det er en tunfisk. Etter alle kunstens (og ikke internetts) regler, forvandles fisken til flere lekre måltider. Vi begynner med tunfisk-tartar og tunfiskbiff til middag. Det er også tunfisk av forskjellige sorter til både dessert, nattmat og frokost. Det er over 10 kilo med fisk som skal spises, og vi har ikke noe særlig til frysekapasitet. Selv om fisken er velsmakende og tilbehøret kokkene tryller frem passer perfekt, var det også godt med ei brødskive med peanøttsmør, nutella og bananer til lunsj etter 24 timer med bare fisk.



Vi kommer til å leve lenge på tunfisken, både fysisk og mentalt. Dag tre bestemmer vi oss for å ikke å fiske. Derimot ser vi mye på fisk. Vinden er fullstendig fraværende og motoren får kjørt seg. Sola steiker hele dagen. Etter nok et mellommåltid bestående av deilig tunfisk slår vi av motoren en liten stund. Båten driver i en halv knop. Havblikk. Noen plask i det fjerne fanger oppmerksomheten. En delfinflokk svømmer stille og rolig forbi oss. Badetøyet finnes frem. Vel ute i havet ser vi at det plutselig myldrer av liv. En del forskjellige sorter av maneter og bløtdyr driver omkring. Sikten er sikkert 100 meter under vann! Heldigvis ser vi ingen hai, men vi tror heller ikke at det er så mange av dem her. Til tross for det holder vi god utkikk når noen er i vannet og vi svømmer aldri langt vekk fra båten eller gummibåten. Etter et deilig bad nærmer sola seg horisonten. Varmen fra sola avtar, men stillheten er fremdeles på plass. Nye plask på styrbord side. Denne gangen er det er sverdfisk som er oppe og danser litt i sola.



Kvelden avrundes med en ringerunde til Gibraltar og spanske havner for å finne en marina, men nå er hellet brukt opp. Hele Spanias sørkyst er stengt ned og vi får ikke komme i land. I Gibraltar skal de ha en masse dokumentasjon på forhånd, noe som blir litt for komplisert i en liten båt utpå sjøen. Vi bestemmer oss derfor for å seile ut i Atlanterhavet med kurs mot Portugal. Flaks vi fikk den tunfisken, for ellers er det ikke så mye mat igjen. Vanntankene vi ikke ville betale for å fylle opp er også på vei til å tømmes. Allerede nå kan jeg avsløre at vi kom oss helskinnet frem, men stå klar for detaljert oppdatering om noen dager!


124 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle