Søk
  • Øyvind Salvesen

Sommeren er innhentet, så hva gjør vi nå?

Mukti med mannskap har kommet frem til Kanariøyene. Landet med den evige sommeren ifølge deres egne reklamekonsulenter. Det er på tide å roe ned tempoet. Helt siden starten i Kroatia tidlig høst har jeg vært på jakt etter sola. Nå er den innhentet og sommeren kommer til å vedvare så lenge vi ikke setter kursen nordover igjen. Været er varmt og livet er behagelig. Nå er det for alvor slutt på stress og tidspress.


Siden jeg overtok båten har det vært noen småproblemer her og der. Største utfordringen har vært en strømlekkasje som gjør at batteriene må lades med motoren om natten slik at vi kan holde liv i navigasjonssystemer og kjøleskap. Det er også noen vannlekkasjer rundt enkelte vinduer og luker. Dette ser jeg på som de to store utfordringene som skal fikses i løpet av de neste ukene. Etter det er det bare “kosearbeider” igjen, og ferien begynner.

Et par dager etter vi ankom Gran Canaria bestemte jeg meg for å reise hjem på en slags liten prematur juleferie. Forsikringsselskapet krevde meg for en tur til Norge for å fornye gyldigheten på reiseforsikringen, men selv om det er viktig med forsikring var den største motivasjonen å få hilse på familien min igjen. Tross innreisekarantene på loftet, masse håndsprit og god koronaavtand var det veldig deilig å sitte i hjørnet hjemme i stua foran peisen sammen med de andre. Julestemningen kom fort og jeg skulle veldig gjerne vært noen dager til!


På reisefot har jeg igjen sett koronaens herjinger på nært hold. Ikke hvordan den herjer med de som blir smittet, men hvordan hele Europa ser ut til å være snudd på hodet. Det er et aldri så lite kaos som hersker der ute i den store verden. Alle land har forskjellige regler og anbefalinger som gjerne endres en gang i uka. Det er vanskelig å henge med i svingene, så for sikkerhetsskyld tok jeg ikke mindre enn tre koronaprøver på de fem dagene jeg var på reisefot. Alle selvsagt negative. Jeg har vært veldig påpasselig med både avstand og personlig beskyttelse, så var ikke veldig bekymret. Men man vet jo aldri. Ironisk nok var nok risikoen høyest på flyplassene og shuttlebussene der. Dette er jo steder man vet det er trangt om plassen og det er absolutt mulig å unngå å at man må stå som sild i tønne. Jeg håper dette endre seg om ikke så lenge. Den jevne europeer er nok ikke helt som oss nordmenn. Inntrykket er at så lenge man ikke risikerer bot så er det helt greit å gjøre som man vil (i hvert fall så lenge munnbindet dekker sånn cirka halve munnen)..


Det er ikke så mange fly som går for tiden, så to av nettene har jeg tilbragt på flyplasser den siste uka. Der er det mye tid til å tenke på videre planer for seilasen. Tiden for å ta en beslutning om å krysse Atlanterhavet nærmer seg med stormskritt. Mannskapet er veldig motivert for de vil gjerne til Sør-Amerika i vinter. Jeg er noe mer i tenkeboksen. Siste nytt er at Kapp Verde har stengt fullstendig ned, noe som gjør selve kryssingen litt lenger. Det ser også ut til at smittesituasjonen gjør Karibien mer utilgjengelig. Noen av havnene er fremdeles åpne, men jeg frykter et noe amputert karibisk eventyr denne vinteren. Alternativet er øyhopping på Kanariøyene frem til påske. Ikke like spennende, men der er man inntil videre garantert å kunne reise fritt rundt. Ved en reise over blåmyra kan det også bli utfordrende å finne mannskap til tilbaketuren. Mange forhold å ta stilling til, men jeg vil veldig gjerne seile over. Det var jo det som var planen, og så får man bare gjøre det beste ut av situasjonen etterhvert som den utvikler seg. Jeg håper å klare å finne nok gode grunner til å dra!

En absolutt forutsetning for å reise er at båten er i god stand og at mannskapet fungerer sammen. Det skal vi sørge for å få styr på i løpet av den neste uka. Jeg skal også sende ut noen invitasjoner til kjentfolk i Norge som kanskje vil være med et par måneder i Karibien for så å seile skuta hjem igjen. Selv om det er gøy å møte nye mennesker, er det ekstra stas å seile rundt med gode venner hjemmefra.


De siste ukene har jeg også mer eller mindre bestemt meg for at sommeren 2021 skal tilbringes på Sørlandskysten og eventuelt i den svenske skjærgården. Selv om sommeren er evig i syden med asurblått hav og gullfisker overalt, er det ingenting som overgår den skandinaviske båtkulturen. Med usikkerhet omkring koronasituasjonen virker det også mest fornuftig å setter kursen nordover rundt påsketider. Målsetningen er nå å være hjemme til en skikkelig sankthans-feiring med bål på svabergene og tæan i tanga!

78 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle