Søk
  • Øyvind Salvesen

Nytt mannskap!

Nok ei rolig nattevakt er godt i gang mens jeg skriver dette. Tom, Filip og Martha har krøpet i seng. Vi har for noen timer siden forlatt Menorca og er på vei mot Ibiza. Det blåser en forsiktig bris. Det er stjerneklart. Båten seiler på autopilot i mellom 5 og 6 knop. Opptil 7,1 i følge loggen. Litt skvulping fra sjøen, musikk på stereoanlegget og godlyder fra autopiloten holder meg med selskap under en himmel full av stjerner. Selv om det er midt i november er det fremdeles ca 20 grader i luta. Det er stunder som dette jeg gledet meg til før jeg reiste. Bare vinden som dytter båten stille og rolig fremover mot nye kyster.



For et par uker siden reiste Andy tilbake til Sveits. Båten og jeg ble værende i Palermo. To-do-lista var lang som vinternatten, og selvsagt fikk jeg ikke engang unnagjort halvparten. Dagene gikk med til handling, trening og småfiksing. Så langt på turen har jeg nok vært mer på sjøen enn på land, så da er det greit å prioritere avkobling og litt trening. Det mest kritiske fikses jo uansett underveis. Båten er forøvrig i god stand og det er ingenting som mangler for sikker seilas, men selvsagt finnes det ting og tang som er godt å ordne opp i.


Tom kom først ombord. Han er født i Karibien, men oppvokst i Nice i Frankrike. For ikke så lenge siden sluttet han i kontorjobben sin for å reise. Planen hans er å dra tilbake til Karibien og Mellom-Amerika for å "jobbe med hendene", som han sier. Martha og Filip dukka opp et par timer senere. De har være sammen et års tid, og hadde egentlig tenkt å flytte til New Zealand før koronaepidemien gjorde det umulig. Nå er planen endret og de sikter også på Karibien og Amerika i første omgang, men målet er fremdeles New Zealand.



Første kvelden vi alle var ombord gikk superfort. Det nye mannskapet var sultne etter en lang dag på reise. Selv om Italia liksom skal være i lock-down er restaurantene åpne for take-away. Like utenfor porten til marinaen fant vi en lokal pizzeria som heldigvis også hadde litt rødvin på lur. Tilbake i båten ble vi sittende utenfor i nattevarmen i timesvis og snakke sammen.


Vi er nok alle relativt likt skrudd sammen og tenker at vi tar ting som det kommer og løser utfordringer etterhvert som de oppstår. I disse koronatider må vi jo være forberedt på det meste, og da er det godt at vi alle er innstilt på å gjøre som vi får beskjed om selv det muligens strider mot de opprinnelige planene. I verste fall kan vi nok risikere å måtte ligge opptil 10 dager i karantene i en tilfeldig marina. Det skal vi nok klare uten problemer for vi har vært svært mange turer på butikken siste ukene og proviantlagrene er fulle.


Etter en dag med enda mer shopping i Palermo er vi klare for avreise. Før Tom, Filip og Martha kom ombord hadde jeg snakke med dem og fått inntrykk av at de hadde en del erfaring med seiling. Det passet vel i mer “varierende grad”, men vi gjør det beste ut av det. Så fort avgangsrutiner er detaljert gjennomgått og forstått er alt klart for å la fortøyningene gå. Allerede fem minutter etter avreise skal vi fortøye på dieselkaia. I det pene og vindstille været går det uten problemer. Tankene toppes og vi sikter på det åpne havet.



Værmeldingene er selvsagt studert opp og i mente, og jeg er overbevist om at seilasen kan gjennomføres på et par døgn uten fare for at værgudene endrer mening. Det er nemlig meldt stabil medvind hele veien. Om det skulle stå helt ille til med mine opplæringsevner er det heller ikke umulig å bare selv å være våken inntil vi ligger trygt fortøyd et nytt sted. Vi starter med en aldri så liten manøvreringsøvelse for å gi det nye mannskapet litt følelse av hvordan båten reagerer på rorutlslag og motorpådrag. Alle består, og etter en kopp kaffi skal seilene heises. Litt mer plunder her, men etter noen omganger med heis og hal ser det ut til å sitte godt nok.



Filip har mest erfaring fra tidligere og etter noen timer på vannet fungerer det rimelig greit. Faktisk så greit at vi bestemmer oss for å dele vaktene i to. Filip og Martha tar seks timer, så tar Tom og jeg de neste seks. Krigsvakter kalte vi dette i Marinen, men det får vel gå til tross for at jeg jo er på ferie. Klokka 0200 står Tom og jeg opp for å overta vakta. Det meldes om stabil vind og god stemning fra avtroppende vaktlag. Værgudene smiler gjennom natta. Tom og jeg blir bedre kjent og etter hvert overlater jeg roret til han og går i seng selv omrking klokka 0500. Når jeg våkner utpå formiddagen inntar vi en etter forholdene bedre lunsj før lettbåten sjøsettes og våre indre badeløver hentes frem.



Etter som dagene går blir vi godt kjent. Det viser seg at til tross for noe forskjellig syn på forsvars- og helsepolitikk, er vi nok i stor grad enige om hva som er viktig her og nå. Vi er alle innstilt på å slappe av og nyte livet så godt vi kan. Heldigvis er vi også relativt samstemte når det kommer til økonomi og utskeielser. Etter at vi kom til Menorca har vi spist ute hver dag, og regninga går fra felleskassa. Det er veldig behagelig å slippe tanken på å skulle dele alt helt nøyaktig hele tiden. Som det er sagt så mange ganger før, så jevner det seg nok ut over en førtiårsperiode. Utover restaurantbesøk har Menorca bydd på både strålende sol og et skikkelig regnskyll. Vi har fått handla inn diverse forsyninger og slappet godt av. Etter omtrent ei uke på sjøen er det deilig med noen dager liggende inntil ei brygge. Selv om frihetsfølelsen er enorm ute på havet, er det også litt frihet i å kunne gå over gangveien og komme seg litt bort fra de samme ansiktene man ser dag inn og dag ut.


Det ser ut til at vi har funnet en god rytme. På sjøen deler vi nå døgnet i vakter på tre timer. Når vi er i havn gjør vi som vi vil. Aller best er det å kunne ha en hel dag fortøyd til samme sted, altså to netter. Da slipper man tanken på å skulle reise videre med en gang, og det er tid til å bli kjent med stedet vi ligger. Fremover blir nok havnebesøkene av to-dagers varighet, gjerne omtrent ei gang pr uke. Da legger vi også inn en og annen utehavn til ankers slik at vi alle kan få ei god natts søvn uten særlig bevegelse eller seile/motor-lyder i båten.


I morgen er planen å seile forbi Mallorca, men såpass nærme at mobilsignalene når oss. Destinasjonen vår denne gangen er Ibiza, hvor planen er å ligge på lur til vinden er perfekt for en rask seilas til Gibraltar og ut av Middelhavet. På Ibiza tror vi også at det venter enda to mannskapsmedlemmer. Underveis har vi nemlig kommet på at jo flere vi er ombord, jo mer kan vi sove om natten. Derfor la vi en liten notis i en facebook-gruppe og fikk massevis av svar. To av de som svarte var i Barcelona med mulighet for påmønstring i løpet av noen få dager. Så nå setter vi kursen sørvesterover mot Ibiza for å plukke opp noen hjelpende hender til vaktene.

89 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle