Mukti på drift!
Vi har akkurat vært på supermarkedet for å gjøre nødvendige innkjøp. Tilbake på stranda gjør vi oss klare til å gå ombod i gummibåten for å ro ut til Mukti. Vi tenker at øynene ikke er helt klare for mørket enda da vi ved første øyekast ikke ser seilbåten. I tussmørket ser vi derimot kystvakta slepe på en seilbåt og Mukti er bestemt ikke der vi fortøyde den. Det går opp for oss at vi har mista båten. Slepet der ute ser ut til å være på vei mot den lokale ferjekaia, så vi løper avgårde for å se om vi kan komme i kontakt med myndighetene.
Tidligere samme morgen stevnet vi inn mot en lun havn i regnværet. Vi var på vei fra fastlandet ut til en vulkansk øy nord for Sicilia. Nordavinden er ikke like kald som hjemme, men likevel blåser det omtrent 10 meter pr sekund i det vi ca klokka åtte om morgenen dropper ankeret. Værmeldinga mener vinden skal øke på utover dagen. Etter en vurdering bestemmer vi oss for at ankeret er noe ustabilt, spesielt ettersom vi ligger sammen med flere andre båter. Vi vet ikke hvor mye kjetting de andre båtene har ute, og vi vil nødig smelle inn i en av dem dersom vinden snur. I bukta finnes også flere fortøyningsbøyer som vi kan lese oss frem til at koster 20 euro pr døgn. Det tenker vi er en god ide, så vi haler ankeret og tar oss bort til den som ser mest solid ut. Gjennom dagen blir vi ombord i båten og observerer at fortøyningen holder tross den sterke vinden. Det ser ikke ut til å være noe problemer overhodet. Når vinden løyer av mot ettermiddagen drister vi oss til å ta gummibåten og padle mot land for å betale for bøya og samtidig få tak i litt proviant for turen videre mot Palermo. Det skulle vi nok ikke har gjort.
Det ble en kort og improvisert løpetur etter at vi innså at Mukti var i kystvaktens varetekt. Andpustne borte på ferjekaia får vi kontakt med noen lokale italienere. De peker oss i retning av et skilt/kart som også kan informere om direktenummeret til den lokale kystvaktstasjonen. Etter innledende språkforvirring og dype beklagelser fra min side fungerer stasjonen som et bindeledd mellom meg og kystvaktbåten. Minuttene går fort og kvelden er i anmarsj. Operatøren i telefonen sier at det beste er om vi kommer oss ut til slepet der ute i mørket. Flere ganger poengterer jeg risikoen ved dette, spesielt ettersom det blåser fralandsvind og vi ikke har motor på jolla. Kystvakta mener uansett at dette er den beste løsningen og forteller at båten der ute vil vente på oss. Dette får jeg bekreftet flere ganger. Vel tilbake på stranda setter vi oss i gummibåten og padler utover mot havet. Som alle andre avstander til sjøs, er også dette lenger enn hva det ser ut som. Etter kanskje 10 minutter med padling ser vi lysene fra kystvaktbåten bevege seg vekk fra oss. Vi signaliserer med lyktene på mobiltelefonene og håper på respons. Den kommer ikke. I samme øyeblikk som vi begynner å bli noe bekymret ringer telefonen. Det er kystvaktstasjonen som lurer på hvor vi er og når vi er fremme ved seilbåten. Etter noe om og men forstår personen i den andre enden at vi er på vei utover. Mer eller mindre i samme øyeblikk observerer vi at folkene på kystvakta ser oss. Slepet stopper og vi setter opp tempoet ytterligere. Etter enda 10-15 minutter roende i mørket kommer vi frem til Mukti. Båten er like hel og alt ser ut til å stå bra til. Mannskapet forteller at båten var i ferd med å bli skylt opp i fjæresteinene. De hadde ikke noen god forklaring på hva som hadde skjedd utover det åpenbare, nemlig at fortøyningen på en eller annen måte hadde slitt seg.
Raskt var jeg på dekket av Mukti for å se etter tegn til hva som var årsaken. For å komme til fortøyningsfestene var trossene våre fjernet fra kryssholtene av kystvakta. Det var umulig vite om bøyen hadde røket eller om vår fortøyning hadde løsnet. Det var i hvert fall ingen slitte tau eller ødelagte bøyer å se. Knutene våre var gode og er lite trolig årsaken. Det mest innlysende er at bøyen har svikten. Likevel er det da noe merkelig at restene ikke hang fast i tauverket. Selvsagt kan restene ha falt av ifm kystvaktens omorganisering av fortøyningene og påfølgende slep. I det hele tatt er alt noe rart, men vi priser oss lykkelige for at båten er like hel og uten hull i skroget. De hyggelige sjømennene ombod i kystvakta tar kopier av pass og fartøysdokumenter før vi beordres til å møte på kystvakstasjonen dagen derpå. Resten av kvelden går med til forhaling til naboøya Lipari hvor også oppmøtestedet for “avhør” ligger.
I marinaen i Lipari møtes vi av nok en superhyggelig italiener. Tidligere har Italia lever langt under forventet når det kommer til havneverter, men den personen smiler hele tiden. Selv om han ikke snakker mer enn 3-4 ord engelsk føler vi oss hjertelig velkomne. Vi fortøyer og blir anvist både dusjer og toaletter med svært god standard. I byssa tilberedes et utsøkt måltid. Noe nervøs for morgendagens møte med kystvaktsjefen går jeg tidlig i seng etter et beroligende glass rødvin.
Besøket hos kystvaktstasjonen går over all forventning. Ingen fengsel. Ingen bøter. Ingen kjeft. Bare en hyggelig gast som viste meg hvordan “skademeldingen” skulle fylles ut. Ingen kristiske spørsmål, men mange lykkønskninger om en god seilas videre. Vi snakket litt om løst og fast. Det viste seg at han var en habil laksefisker og hadde vært i Geiranger og Bergen for noen år siden. Vi “bondet” også litt over mine ekspedisjoner i Barentshavet med den norske kystvakta. Heldigvis forstod han godt at vi hadde gjort alt vi kunne og at det hele var et realt uhell. Det er så behagelig å bli møtt av mennesker som ikke bare er ute etter å “ta noen”. Han syntes å forstå intensjonen med jobben sin fremfor å kjefte på “ubrukelige” turister. Det gjorde også at vi kunne reise derfra med en relativt god, om enn noe skamfull, følelse. Vi har definitivt lært en masse lekser og kommer ikke til å miste båten igjen. Faktisk skriver jeg dette alene om bord som ankervakt mens resten av mannskapet er i land på jakt etter nok et supermarked.
Dagens lessons learned:
1. Ikke forlat båten om den ikke henger fast i en brygge
2. Ikke stol på fortøyningsbøyer uten å sjekke grundig
3. Den italienske kystvakta er skikkelig trivelige
Her er forøvrig hele rapporten jeg leverte før vi selte videre inn i sommeren:
